Meny
Ønsker du å lære mer om personforsikring? I denne guiden gir vi deg en grundig innføring i de ulike typene personforsikring: hva de dekker, om forsikring gjennom arbeidsgiver er tilstrekkelig, hvilke du trenger, og mer. Les videre for å unngå de vanligste feilene og sikre at du har den beste dekningen for dine behov.
Personforsikring er en samlebetegnelse for forsikringer som gir økonomisk trygghet til deg og familien din dersom helsen svikter. Dette kan inkludere dekning av behandling i privat helsevesen, utgifter knyttet til sykdom, uføretrygd, kompensasjon for tapt inntekt og utbetaling ved dødsfall.
Mange har personforsikringer gjennom arbeidsplassen eller medlemskap i organisasjoner. Disse vil likevel ha ulikt omfang, og de dekker ikke nødvendigvis alle mulige hendelser.
For eksempel kan du være forsikret mot ulykker eller uførhet i jobbsammenheng, men hva om du blir rammet av en sykdom som ikke er relatert til jobben, som leddgikt eller en alvorlig tannsykdom? I slike tilfeller kan en privat personforsikring sikre deg rask, spesialisert helsehjelp, engangsutbetalinger, for eksempel etter alvorlige uforutsette hendelser, eller nødvendig pleie for et sykt barn.
Når det kommer til personforsikringer, er det viktig å først kartlegge hvilke forsikringer du allerede har. Start med å undersøke forsikringer gjennom jobben, fagforbundet ditt eller andre organisasjoner. Husk også å sjekke forsikringer som samboer, ektefelle eller foreldre har, da disse også kan gi deg dekning. Når du har en fullstendig oversikt over eksisterende forsikringer kan du identifisere eventuelle hull i dekningen. Deretter kan du tegne private personforsikringer for å dekke disse behovene.
Det finnes ulike typer personforsikringer. Dekningen, altså hvilke hendelser som gir rett til utbetaling av forsikringspengene, varierer mellom selskapene og typen forsikring. Likevel er det noen likhetstrekk som ofte går igjen. Merk at variasjoner fra selskap til selskap vil forekomme, og at det er viktig å sette seg inn i vilkårene.
Livsforsikring er en forsikring som gir en engangsutbetaling til ektefelle, samboer, barn eller annen valgt mottaker når den forsikrede dør. Den gjelder for en avtalt periode, og dødsårsaken påvirker ikke utbetalingen.
Beløpet som utbetales avhenger av forsikringsavtalen og premiebeløpet du betaler. Utbetalingene fra en livsforsikring er ikke skattepliktig inntekt.
Du kan ha flere livsforsikringer, hver med sin egen forsikringssum, fordelt på ulike forsikringsselskaper. Dette gir deg mulighet til å øke den totale forsikringssummen etter behov.
En livsforsikring er spesielt interessant for dem som forsørger familie, eller på andre måter er en viktig økonomisk bidragsyter til sine nærmeste. Livsforsikring er ikke noe man er pålagt å ha, men mange ønsker å sikre sine etterlatte økonomisk. En livsforsikring kan hjelpe de etterlatte med å forsørge barn, ta utdanning, beholde hjemmet eller flytte.
Før du bestiller en livsforsikring bør du sjekke om du allerede er forsikret gjennom jobben. Det er ikke uvanlig at arbeidsgiveren har tegnet en gruppelivsforsikring for sine ansatte, og at denne gjelder både jobb og privatliv. Den beregnes ofte ut fra grunnbeløpet i Folketrygden, for eksempel 10 G, eller ut fra årslønnen din. Hvis du har en gruppelivsforsikring gjennom jobben, kan du vanligvis beholde denne selv om du slutter i stillingen.
Ulykkesforsikring dekker varig medisinsk invaliditet ved ulykke med en engangssum du selv har valgt. Erstatningssummen påvirkes også av graden av invaliditet. For eksempel, ved en forsikringssum på 1 million kroner og 50 % invaliditet, får du utbetalt 500.000 kroner.
I tillegg dekkes dødsfall med et fastsatt engangsbeløp til etterlatte, for eksempel 50.000-100.000 kroner, samt behandling hos lege og tannlege opp til et bestemt totalbeløp.
Mange har en ulykkesforsikring gjennom arbeidsgiveren, men disse dekker normalt kun ulykker som skjer i jobbsammenheng. Privat ulykkesforsikring gjelder alle sammenhenger, med unntak av ulykker i forbindelse med frivillig risiko, som fjellklatring, hendelser i krigssoner og lignende.
Medisinsk invaliditet vil si at du har fått en varig skade eller funksjonsnedsettelse som følge av en ulykke. Det kan for eksempel være at du har mistet synet, hørselen, en finger, eller fått en kneskade. Medisinsk invaliditet måles i prosent fra 1 til 100.
En uføreforsikring har en bredere dekningsgrad enn en ren ulykkesforsikring. Den er ment å gi en ekstra form for uføretrygd hvis du blir ufør som følge av skade eller sykdom.
Det finnes to hovedtyper uføreforsikring: uførepensjon (månedlige utbetalinger) og uførekapital (engangsutbetaling). Forsikringssummen for begge typer beregnes ut fra folketrygdens grunnbeløp (G). Du kan ofte velge antall G du vil være forsikret for.
Uførepensjon gir månedlige utbetalinger som vanligvis løper frem til pensjonsalder. Utbetalingene tilsvarer uførhetsgraden din. Er du for eksempel 30 % ufør får du utbetalt 30 % av forsikringsbeløpet hver måned.
Uførekapital er en engangsutbetaling ved uførhet. Dette er penger som for eksempel kan brukes til å utbedre boligen, erstatte inntektstap eller på andre måter forenkle livet. For å få utbetalt uførekapital, må du ofte være minst 50 % varig ufør.
Uføreforsikring regnes som en «må ha»-forsikring, og er særlig viktig for de med forsørgeransvar og de som har gjeld som er basert på inntektsnivået de hadde før eventuell uførhet.
Vanligvis vil NAV-støtten du mottar som ufør være på 66 prosent av din vanlige lønn, dersom du blir 50 prosent arbeidsufør eller mer. For noen av oss er det nok til å leve et godt liv, men for mange er det for lite til å opprettholde den levestandarden man er vant til.
Kritisk sykdom gir en skattefri engangsutbetaling ved alvorlige sykdommer som kreft, multippel sklerose, epilepsi og så videre. Sykdommen behøver ikke gjøre deg ufør i formell betydning for å kvalifisere til utbetaling.
Typisk velger man en forsikringssum som tilsvarer mellom en halv og en hel årslønn. Pengene som utbetales kan brukes slik man selv ønsker, for eksempel til å betale for behandling som ikke dekkes av det offentlige eller til å nedbetale gjeld.
En forsikring mot kritisk sykdom kan være nyttig å ha hvis uhellet er ute, men det er viktigere med uføreforsikring.
En barneforsikring er først og fremst en økonomisk forsikring for barna dine. Den skal gi barna dine økonomisk trygghet hvis de blir alvorlig syke eller utsatt for en ulykke.
Vanlige dekningsområder er ulykker som rammer barna og fører til medisinsk invaliditet, dødsfall, nødvendig tilpasning av barnas bolig (for eksempel rullestoltilpasning), eller dagpenger til den foresatte hvis barna legges inn på sykehus.
Den viktigste dekningen i en barneforsikring er uføredekningen. Hvis barna dine ikke kan jobbe som voksen, blir de i praksis minstepensjonister og må klare seg med uføretrygd fra NAV. Denne trygden er mye lavere enn en gjennomsnittlig lønning. En barneforsikring vil da sørge for at barna har mer å leve av som voksen.
Helseforsikring dekker behandling i privat helsevesen og reduserer eventuell ventetid.
Dette regnes i utgangspunktet som en forsikring man kan droppe. Det er ikke helsekø for de alvorligste sykdommene og du kan bruke fritt behandlingsvalg hvis det er kø på det lokale sykehuset. Samtidig kan arbeidsgivere tegne behandlingsforsikring, noe den bør gjøre dersom du er uerstattelig på jobb. I verste fall kan du kjøpe operasjonen på egen hånd.
Et unntak kan kanskje være selvstendig næringsdrivende eller de med provisjonsbaserte inntekter. For disse kan rask tilgang til behandling være kritisk for økonomien. I slike tilfeller kan en helseforsikring være verdt prisen for å unngå lengre sykefravær.
Valg av personforsikringer er en individuell sak som avhenger av hvem du er og hva slags liv du lever. Hvis du ikke har nære familieforhold eller økonomiske forpliktelser overfor andre, vil en livsforsikring være unødvendig. Forsørger du derimot barn, vil det være fornuftig å tegne en barneforsikring, slik at du sikrer dem en bedre økonomi enn folketrygdens minimum om barnet blir ufør.
Her er hva som anbefales på generell basis:
Vi har sett at det er vanlig å ha personforsikringer gjennom jobben eller fagforeningen. Du kan også være dekket gjennom samboer, ektefelle eller foreldre. Sjekk først hvilke dekninger du allerede har, og vurder deretter å tegne private personforsikringer for å tette eventuelle hull i dekningen.
Forsikringsbransjen har inngått en avtale med Finans Norge som gjør det enklere for deg å flytte personforsikringene dine.
Avtalen innebærer at hvis du flytter en personforsikring fra et selskap til et annet og får pristillegg eller avslag, kan du ha rett til å gjenoppta den gamle forsikringen din. Avtalen sikrer også at du er kontinuerlig forsikret, og at du slipper å betale for forsikring i begge selskaper i flytteperioden.
Når du skal flytte en personforsikring fra et selskap til et annet, blir ikke forsikringen automatisk sagt opp i det gamle selskapet. Du kan ha den samme personforsikringen i flere forsikringsselskaper og ha rett til utbetaling i alle selskapene. Personforsikringer blir derfor ikke avsluttet automatisk – dette må du ordne selv.
Helseerklæringen krever at du må levere opplysninger om helsen din, slik at det nye forsikringsselskapet kan foreta en helsevurdering av deg. Denne vurderingen kan føre til reservasjoner du ikke hadde i det forrige selskapet, og i noen tilfeller kan søknaden din bli avslått.
Kjernen i flytteavtalen er at du får en utvidet rett til å gjenoppta personforsikringen du har sagt opp, dersom du får pristillegg, avslag eller reservasjoner etter helsevurderingen i det nye selskapet. Dette betyr også at du kan si opp forsikringen, selv om den nye helsevurderingen ikke er ferdigbehandlet.
For å ha rett til gjenopptakelse, gjelder disse kriteriene:
Før du sier opp forsikringen i ditt gamle selskap, er det derfor viktig at du har levert helseerklæringen til ditt nye selskap.
I symptomklausulen (også kalt karenstid) står det at forsikringen ikke gir rett til utbetaling ved sykdom som har vist symptomer eller blitt påvist i løpet av de første 3 månedene etter at helseerklæringen ble undertegnet og sendt til selskapet.
Med den nye bransjeavtalen kan du nå flytte og gjenoppta personforsikringen din uten at symptomklausulen gjelder. Dette betyr at du har gyldig forsikring i hele flytteperioden.
Vær oppmerksom på at dersom du i forbindelse med flyttingen kjøper nye dekninger, øker dekningsomfanget eller øker forsikringssummene, vil symptomklausulen fortsatt gjelde.
